Urologi er en spesialitet som omfatter sykdommer i nyrenes avløpssystem, urinblære og urinrør hos begge kjønn, samt sykdommer i forplantningssystemet hos menn. Urologen er i utgangspunktet spesialist i generell kirurgi, med tilleggsutdanning i urologi.

I tillegg til diagnostikk og behandling av ondartede svulster i nyrer, blære, testikler og penis, – omfattes faget også av diagnostikk og behandling av funksjonsforstyrrelser i urinveiene og forplantningssystemet. Dette innebærer lidelser som vannlatingsbesvær, nyresten, mannlig barnløshet, impotens, skjevstillinger i penis, trang forhud, betennelser i prostata osv.

Hormonelle endringer hos mannen er en viktig del av urologens arbeidsfelt.

Behandlinger

Godartet vekst i prostata

Prostata, eller blærehalskjertelen ligger rundt utløpet av urinrøret hos mannen. Den er i utgangspunktet på størrelse med en valnøtt, men når mannen passerer rundt 40 år begynner kjertelen å vokse.

Det er uklart hvorfor den vokser, men hos over 50% av alle menn sees en markert vekst av kjertelen, og halvparten av dem vil trenge behandling på grunn av forstørret prostata. Viktigste symptom er hyppig vannlating, særlig om natten, med stadig svakere stråle.

Behandlingen er i første rekke tabletter som åpner avløpet og krymper kjertelen. Hvis dette ikke hjelper er det aktuelt å operere prostata. Dette skjer gjennom et rør inn i urinrøret.

Ved milde vannlatingsbesvær kan et naturprodukt (dvergpalme) hjelpe godt.

Prostatakreft

Kreft i prostatakjertelen er den hyppigste kreftformen i dag, uansett kjønn. Over 5100 menn rammes av prostatakreft årlig. Nordmenn synes å være spesielt utsatt, og Norge ligger på 3. plass i verden i dag når det gjelder forekomst av prostatakreft, etter Tobago/Trinidad og Cuba.

Prognosen ved påvist prostatakreft er i dag betydelig bedret de siste 20 år. Takket være tidlig påvisning av ondartede celler, gode behandlingstilbud og god oppfølging, er det mulig å helbrede mange menn, mens det hos dem med langt kommet kreft er det mulig å holde svulsten i sjakk i mange år. Det er i dag ca. 40.000 menn som lever med prostatakreft. Selv om det ikke alltid er mulig å bli kreftfri, vil vi i økende grad betrakte prostatakreft som en kronisk sykdom.

Selv om det forskes intenst på en bedret diagnostikk, er den viktigste markøren i dag en blodprøve som måler PSA. Dette er et enzym som produseres i prostata alene, men er dessverre ikke spesifikt for prostatakreft. Både ved godartet vekst i prostata, og særlig ved akutt eller kronisk betennelse i prostata, vil PSA stige. Vi oppfordrer menn over 45 år til å måle sin PSA-verdi hvert år. Ved forhøyede verdier, eller ved langsomt økende verdier med årlige målinger, bør det foretas en utredning med tanke på prostatakreft.

I Norge skjer utredningen ved at det først blir tatt MR av prostata. Hvis det er mistenkelige forandringer på MR, vil det utføres prostatabiopsier (vevsprøver) ved en urolog. Dette skjer ved at det i lokalbedøvelse skytes en nål inn i prostata, som henter en tynn sylinder med prostatavev. Det er normalt å ta 8-12 prøver, ultralydveiledet.

I dag har pasienter med mistanke om prostatakreft rett på pakkeforløp. Dette betyr at diagnose og behandling skal være igangsatt i løpet 32 dager.

Selv om det oppdages kreft i prostata er det ikke alltid nødvendig med noen form for behandling. På bakgrunn av vevsbiopsier kan vi klassifisere svulsten i 3 hovedgrupper. Vi kaller denne klassifikasjonen for Gleasons score. Vi snakker om 3 hovedgrupper: GS 6-7a, GS 7b-8, GS 9-10, der 6 er den minst aggressive svulsten, og 10 er den hissigste.

Ved lite funn med Gleasons score 6 er det enighet i dag om at disse pasientene har fordel av å bli fulgt opp, uten aktiv behandling. Det kalles for aktiv overvåking (active surveillance). Om lag 30% av nyoppdagede tilfeller av prostatakreft egner seg for aktiv overvåking. I løpet av en ti-års periode vil imidlertid halvparten av dem trenge aktiv behandling. Pasientene følges da med PSA målinger flere ganger i året, og ny MR ved stigende verdier.

Der det forekommer større mengder ondartet vev, kan det verre aktuelt med operasjon, radikal prostatektomi, eller strålebehandling. Ved spredning fra svulsten til omliggende vev er det aktuelt med kjemisk kastrasjon og cellegift.

Betennelser i prostata. Prostatitt

Vi skiller gjerne mellom akutt og kronisk prostatitt. Dette vil ofte være et kunstig skille, ettersom en kronisk prostatitt kan blusse opp og bli akutt, og motsatt.

Vanligste årsak er at tarmbakterier invaderer blærebunnen og prostata, og vil gi symptomer som hyppig vannlatingstrang, svie ved vannlating og til dels smerter og hevelse i prostata. Pasientene føler ofte at de «sitter på en tennisball». Ved oppblussing av en akutt prostatitt kan vi erfare høy feber og vansker med å tømme blæren. Vi vil også kunne se at PSA kan stige dramatisk, uten at det er mistanke om kreft.

Riktig behandling her er antibiotika over 10 dager minst. Av og til kan det sees en abcess, en byll i prostata som hemmer vannlatingen. Denne kan tømmes gjennom rectum.

Det vanligste er kronisk prostatitt, som kan gi varierende ubehag i underlivet over tid. Vi ser ofte at det blusser opp ved f.eks. kulde og stress. Det er relativt vanlig med smerter i pungen samtidig, lokalisert til bitestiklene. Dette kan, over tid, svekke sædkvaliteten.

Vi ser stadig en sammenheng mellom dårlig tarmfunksjon, med endetarmsrifter, og prostatitt. Ved kroniske prostatitter har antibiotika sjelden noen plass, mens god anal hygiene og regulering av tarmfunksjonen kan bedre symptomene dramatisk.

Hematuri, blod i urinen

Det er relativt vanlig å se litt blod i urinen. Vi skiller mellom synlig blod, makrohematuri, og blod som bare vises på urin-stix, mikrohematuri.

Ved mikrohematuri der stix viser 1+ til 2+, er det sjelden unormale funn i urinveissystemet. Ved vedvarende funn av 3+ ved stix, eller ved synlig blod i urinen må det gjøres en utredning ved urolog.

CT av urinveiene, CT urografi, kan vise forandringer i øvre urinveier, som nyrer, nyrebekken og urinledere. Av og til sees også forandringer i blæren.

Blæren undersøkes best med cystoscopi, der urologen fører en tynn «kikkert» inn i blæren, som tillater en undersøkelse av hele blæren.

Makrohematuri kan være uttrykk for stener i nyrebekkenet eller i blæren, men kan også bety at det foreligger en kreft i nyrebekkenet eller i urinblæren. Særlig er røkere utsatt for kreft i urinblæren. Prostatitter kan også gi blod i urinen. Ved påvisning av kreft i urinveissystemet utløses pakkeforløp i det offentlige.

Testikler, bitestikler.

Testiklene undersøkes best ved å kjenne på dem med fingrene, kombinert med ultralyd. Her er det viktig å kjenne anatomien godt.

Bitestiklene ligger som en kalott over testiklene, og kan hovne opp. Det kan være til dels smertefullt, men aldri farlig. Det forekommer så godt som aldri kreft i bitestiklene. Det kan oppstå små cyster i bitestiklene, som kan fjernes kirurgisk. Vi kan av og til finne at hele pungen på den ene siden er hovnet opp. Det sees da et hydrocele, eller vannbrokk, som kan tappes eller opereres.

Testikkelkreft sees hyppigst hos unge voksne menn, men kan også forekomme hos menn opp til 70-årene. Vedvarende ømhet og hevelse i pungen hos yngre menn skal alltid undersøkes av urolog snarest mulig. Prognosen etter behandling er i dag som oftest god, men er avhengig av rask behandling. Før behandling er det vanlig å tilby nedfrysing av sæd i sædbank hos yngre barnløse menn.

Penis

Trang forhud, fimose, er en plagsom lidelse hos yngre menn. Dersom forhuden er så trang at den er vanskelig å trekke helt tilbake, er oftest den beste løsningen å gjøre en omskjæring. Ved beskjedne forandringer kan pasienten selv tøye forsiktig.

Ved kort streng på undersiden av penis, kan samleie være til dels svært smertefull på grunn av rifter i strengen. Den kan kuttes eller forlenges ved et lite inngrep.

Hos 2-3% av menn kan en se skjevstillinger av penis. Det er to typer, krummerik, som sees hos unge menn etter at penis har vokst mye under puberteten. Kapslene rundt svamplegemene kan få ujevn tykkelse, og dermed ujevn elastisitet ved reisning. Skjevstillingen vil da oppstå når det tynneste partiet gir for mye etter, og penis svinger mot den friske siden. Den andre typen kalles Peyronies sykdom, eller induratio penis plastica. Denne lidelsen oppstår ved at det dannes arrvev på den ene siden, eller på begge sider i kapselen rundt svamplegemene. Årsaken er dårlig kartlagt, men kan skyldes infeksjoner eller traumer mot en stiv penis. Arrceller begynner plutselig å danne arr som gjør at det rammede området mister sin elastisitet. Som følge av dette svinger penis mot arret under reisning. Det er vanligst at penis bøyer oppover og eventuelt til siden.

Begge lidelser kan korrigeres kirurgisk, men Peyronies sykdom kan ikke opereres før arret er ferdig grodd. Det kan ta opp til ett år. I mellomtiden kan man sprøyte inn et medikament som inneholder calciumblokkere . Det kan bremse veksten. Et nytt preparat, Xiapex er kommet på markedet, det er svært kostbart, og ofte står ikke resultatet i forhold til prisen.

Ereksjonssvikt behandles annet sted.

Hormonsvikt, impotens

Det er først de senere år man har begynt å skjønne at mannen har en overgangsalder, men den er mere langvarig og snikende enn hos kvinner. Populært kalles den for andropause.

Andros er gammel gresk for «mann». En lege som jobber med mannens overgangsalder kalles for androlog. Dette er ikke en egen spesialitet i Norge, men det er vanlig at urologer også driver med andrologi.

Mannehormonet Testosteron produseres for det aller meste i testiklene, mens noe produseres i binyrene hos både kvinner og menn. Hormonet aktiveres i puberteten og gir skjeggvekst, mørkere stemme, setter i gang sædproduksjonen, er med på lengdeveksten og utviklingen av muskulaturen. Testosteron har også effekt på hjernen, og er en viktig drivkraft for mannen, både når det gjelder lyst og aktivitet.

Fra mannen er rundt 40 år begynner testiklene gradvis å krympe, og mister om lag 2% av sin vevsmengde hvert år. Her er det store individuelle forskjeller.

Lavt testosteronnivå kalles for hypogonadisme, og kan har forskjellige årsaker. Det kan skyldes redusert funksjon eller sykdom i testiklene, eller reduksjon i signalsubstansene fra hjernen (hypotalamus) til testiklene. Vi skiller derfor mellom primær eller sekundær hypogonadisme.

Ved hypogonadisme opplever mannen ofte redusert tiltakslyst, økende slitenhet ved dagens slutt, nedsatt seksuell lyst, tilløp til depresjoner, nedsatt læreevne. Som følge av nedsatt lyst kommer gjerne en ereksjonssvikt.

I tillegg sees ofte en del kliniske forandringer, som benskjørhet, aldersdiabetes, fedme, hjerte-karsykdommer. Det er hyppigere forekomst av prostatakreft hos menn med hypogonadisme.

Menn som rammes på denne måten får ofte et kortere livsløp.

Ved påvist hypogonadisme, der vi måler testosteronnivået, sammen med biotilgjengelig testosteron, vil tilførsel av testosteron ofte ha stor effekt på den negative utviklingen. Behandlingen må i prinsippet vare livet ut, og er ikke farlig. Vi bruker enten injeksjoner eller en gel som smøres på huden.

Ofte er ikke testosteron tilstrekkelig for å bedre ereksjonen. Da kan det hjelpe godt med Viagra, Levitra eller Cialis, som alle forsterker ereksjonsevnen. Det finnes, i verste fall, sprøyter som hjelper. Særlig er det aktuelt for menn som er impotente etter operasjon for prostatakreft.

Barnløshet, mannlig infertilitet.

Barnløshet i paret har blitt så utbredt at det begynner å bli et samfunnsproblem. Det rammer over 15% av alle par, og mannen er årsaken hos halvparten av dem.

Årsaken til mannlig infertilitet er mangfoldig. Det kan være kroniske infeksjoner i prostata og bitestikler, eller medfødt mangel på celler som produserer spermier, Leydigceller. Endringer i sædens Ph kan være en viktig grunn. Den sure prostatavæsken som inneholder næring til spermiene skal normalt bufres av den alkaliske væsken fra bitestiklene og sædblærene. Denne balansen kan forstyrres på mange måter, særlig etter infeksjoner.

Takket være prøverørsbehandling har man i dag store muligheter for å hjelpe par der spermiene fungerer dårlig, eller ikke finnes i normalt antall. Lavt testosteronnivå spiller her negativt inn. I perioder med stort stress og i forbindelse med høy feber kan sædkvaliteten endres betydelig til det verre.

Utredningen må tilpasses individuelt hos en urolog.

Sterilisering, vasectomi

Sterilisering av mannen er en enkel kirurgisk prosedyre, der de to sædstrengene kuttes like over testiklene. For å bli sterilisert må man fylle ut et skjema om «Begjæring om sterilisering».

Etter at inngrepet er utført skal det avlegges to sædprøver, første to måneder etter inngrepet, den andre tre måneder etter. Først etter siste prøve vil man få beskjed om at man er steril.

Det går an å skjøte sædstrengene hvis man angrer seg. Tiden som er gått etter sterilisering spiller i praksis ingen rolle. Testiklene slutter ikke å produsere spermier selv om sædstrengene er kuttet. Inngrepet er en relativt krevende mikrokirurgisk prosedyre, og kalles vaso-vasostomi. Det utføres utelukkende i privat regi.

Priser

Konsultasjon1.200,-
- Ultralyd ved konsultasjon850,-
Kontroll850,-
- Ultralyd ved kontroll400,-
Ultralyd scrotum350,-
Cystoscopi1.400,-
Prostatabiopsier1.600,-
Korrigere skjevstilling med Xiapex1.500,-
Forbruksmateriell cystoscopi og prostatabiopsier150,-
Operasjoner
Fimose - trang forhud8.000,-
Vasectomi - sterilisering6.000,-
Skjevstilling8.000,-
Frenulumplastikk - "strengen"2.500,-
Forhudsplastikk4.000,-

Kontakt

Har du spørsmål eller ønsker å bestille time, kan du ringe oss, fylle ut skjemaet nedenfor eller bestille time online.

Online booking Ring oss

Materiell- og servicegebyr

Ved konsultasjon hos våre spesialister og behandlere tilkommer det materiell- og servicegebyr på kr. 100,-. Det kan også påløpe ekstrakostnader ved enkelte nødvendige undersøkelser og tjenester.

Finansieringsmuligheter

Hvordan betale