Prostatakreft

Kreft i prostatakjertelen er den hyppigste kreftformen i dag, uansett kjønn. Over 5100 menn rammes av prostatakreft årlig. Nordmenn synes å være spesielt utsatt, og Norge ligger på 3. plass i verden når det gjelder forekomst av prostatakreft, etter Tobago/Trinidad og Cuba.

Prognosen ved påvist prostatakreft er i dag betydelig bedret de siste 20 år. Takket være tidlig påvisning av ondartede celler, gode behandlingstilbud og god oppfølging, er det mulig å helbrede mange menn, mens det hos dem med langtkommet kreft er det mulig å holde svulsten i sjakk i mange år. Det er i dag ca. 40.000 menn som lever med prostatakreft. Selv om det ikke alltid er mulig å bli kreftfri, vil vi i økende grad betrakte prostatakreft som en kronisk sykdom.

Selv om det forskes intenst på en bedret diagnostikk, er den viktigste markøren i dag en blodprøve som måler PSA. Dette er et enzym som produseres i prostata alene, men er dessverre ikke spesifikt for prostatakreft. Både ved godartet vekst i prostata, og særlig ved akutt eller kronisk betennelse i prostata, vil PSA stige. Vi oppfordrer menn over 45 år til å måle sin PSA-verdi hvert år. Ved forhøyede verdier, eller ved langsomt økende verdier med årlige målinger, bør det foretas en utredning med tanke på prostatakreft.

I Norge skjer utredningen ved at det først blir tatt MR av prostata. Hvis det er mistenkelige forandringer på MR, vil det utføres prostatabiopsier (vevsprøver) ved en urolog. Dette skjer ved at det i lokalbedøvelse skytes en nål inn i prostata, som henter en tynn sylinder med prostatavev. Det er normalt å ta 8-12 prøver, ultralydveiledet.

I dag har pasienter med mistanke om prostatakreft rett på pakkeforløp. Dette betyr at diagnose og behandling skal være igangsatt i løpet 32 dager.

Selv om det oppdages kreft i prostata er det ikke alltid nødvendig med noen form for behandling. På bakgrunn av vevsbiopsier kan vi klassifisere svulsten i 3 hovedgrupper. Vi kaller denne klassifikasjonen for Gleasons score. Vi snakker om 3 hovedgrupper: GS 6-7a, GS 7b-8, GS 9-10, der 6 er den minst aggressive svulsten, og 10 er den hissigste.

Ved lite funn med Gleasons score 6 er det enighet i dag om at disse pasientene har fordel av å bli fulgt opp, uten aktiv behandling. Det kalles for aktiv overvåking (active surveillance). Om lag 30% av nyoppdagede tilfeller av prostatakreft egner seg for aktiv overvåking. I løpet av en ti-års periode vil imidlertid halvparten av dem trenge aktiv behandling. Pasientene følges da med PSA målinger flere ganger i året, og ny MR ved stigende verdier.

Der det forekommer større mengder ondartet vev, kan det verre aktuelt med operasjon, radikal prostatektomi, eller strålebehandling. Ved spredning fra svulsten til omliggende vev er det aktuelt med kjemisk kastrasjon og cellegift.