Bestill time
Ring oss
Nettaviser og sosiale medier flyter over av kostholdsråd om dagen. Det er lett å bli både stresset og nedstemt av alt som skrives, i tillegg til at det er vanskelig å sortere kildene og rådene som kommer.
For å gjøre det enklere for deg, vil vi i denne artikkelen presentere en god oversikt over hvilke matvarer som er full av næring og hvilke matvarer du bør holde deg unna.
Helse-Norges anbefalinger
I alle år har vi blitt advart mot fett, særlig da mot mettet fett. Fokuset på lettprodukter har økt, samtidig som det har vært en økning av hjerteinfarkt og diabetes type 2. Norges befolkning følger fortsatt gamle råd om ikke å spise fett, mens sukker, salt, posemat, nitritt og utallige tilsetningsstoffer har stort sett fått unnslippe til nå.
Det har også vært en skiftning i diskusjonen rundt rødt kjøtt og hvorvidt dette er bra for oss. World Health Organization (WHO) har faktisk gått ut med at rødt kjøtt og ferdig bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Rådene om å spise mindre kjøtt har derfor florert i nyhetsbildet de siste årene.
Sprøytemidler er heller ikke helse-Norge så opptatt av – her stoler vi blindt på Monsatos egne forskningsresultater. Og for de som ikke vet, er Monsato verdensprodusent av sprøytemidler, GMO og storeier innenfor den farmasøytiske cellegift industrien.
Lavkarbo-trenden
Trender i matveien kommer og går. En stor trend den siste tiden har vært lavkarbo – med og uten mettet fett. I et nøtteskall handler det om å spise lite karbohydrater og mye fett.
Det er mange som har vist seg å klare å gå ned i vekt med denne steinalderskosten, da spesielt menn. For noen kan det kanskje bli litt mye kjøtt, særlig for kvinner. Kvinner forbrenner nemlig ikke kjøtt på samme måte som menn. Mye kjøtt i kosten påvirker også miljøet, og er ikke særlig bærekraftig hvis alle folkeslag skulle spist like mye kjøtt.
Lavkarbo er foretrukket av mange, mens andre foretrekker heller at en stor del av energiinntaket kommer fra riktige og næringsrike karbohydrater. Butikker og matutsalg flyter over av tomme karbohydrater, som loff, masseprodusert brød, boller, pasta, hvit ris og produkter basert på mais.
Disse karbohydratene bør heller erstattes med karbohydrater som har lav glykemisk belastning, som blant annet finnes i grønne grønnsaker. Disse karbohydratene vil gi næringen kroppen trenger, bruker lang tid å fordøye og holder blodsukkeret stabilt over lang tid.
Under får du en god måte å dele inn karbohydratene på, etter hvor mye vi bør spise av de forskjellige. Oversikten er basert på karbohydratenes glykemiske indeks (GI).
Grønt – Gå på
Disse karbohydratene kan du spise så mye du vil av, selv om du kanskje ønsker å gå ned i vekt. Slike karbohydrater bør være basen i kosten din for optimal helse og energi.
Gode eksempler er blant annet grønnkål, brokkoli, blomkål, rosenkål, agurk, sjøtang og salat.
Gult – Gå på, men litt mer forsiktig
Disse spises med litt mer moderasjon, men er viktige karbohydrater for å holde energien stabil gjennom en travel dag. De er fulle av næring og er absolutt viktig å inkludere i et allsidig kosthold.
Gode eksempler er helkorn, brun helkornsris, quinoa, hirse, belgfrukt, mørke bær, stenfrukt, epler, bananer og pærer.
Rødt – Forsiktig
Her bør du være forsiktig, og kun spise innimellom eller hvis du trenger rask energi. Disse karbohydratene har høyt innhold av stivelse som gir en høy GI.
Gode eksempler er kokte grønnsaker som poteter og rotbeter, mais, belgfrukter, søte frukter som meloner og druer, honning og naturlige siruper som lønnesirup og agave.
Full stopp – Hold deg unna så godt du kan
Dette er karbohydratene som blir omtalt som tomme karbohydrater. De består nesten bare av stivelse som gir høyt blodsukker. Ofte er disse varene tilsatt enda mer sukker, slik at du skal få ekstra lyst på dem.
Gode eksempler er det meste av ferdigmat, fruktjuicer, tørket frukt og hvite melsorter med høyt gluteninnhold.
Med grønne riktige karbohydrater som base i kosten kan du spise godt med sjømat, fisk, kjøtt, fugl, nøtter, andre proteiner og fett etter ønske, behag, behov eller trender. «Alt med måte» er en god tommelfingerregel.
Å spise mer grønt kan uansett ikke bli feil eller gå av moten. Grønnsaker er ren naturlig supermat!