Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Post Type Selectors

Paradigmeskifte i fettforbrenning

På skolen får vi kunnskap om hvordan kroppen fungerer og hvilken energi den trenger for å fungere. I de fleste tilfellene får du vite at hjernen og kroppen går på glukose som drivstoff, altså karbohydrater. Vi får også lære oss at kroppen trenger karbohydrater for at vi skal kunne konsentrere oss og kunne mobilisere energi til trening.  Ved overskudd av karbohydrater lagrer vi det i leveren som glykogenlager. Det er viktig å fylle på våre glykogenlager i skjelett og muskler for å bruke den som «glukosemotoren». Det er den kjente etablerte sannheten om hva som gir energi til vår kropp. Men de siste 45 årene har en ny sannhet utfordret «glukosemotoren» [1,2,3]. I 2020 århundret blir det mer og mer fokus på å lære om vårt fettlager. Det dukker stadig opp nye studier som peker på at vår kropp kan bruke fett som energi (ketosedietten) og at det kan føre til rask vektnedgang gjennom å aktivere «fettmotoren:»[4,5,6,7].

«We cannot solve problems by using the same kind of thinking we used when we created them.» – Albert Einstein

To forskjellige forbrenningsmotorer

For å sette oss inn i en alternativ motor så må vi vite mer om vår kropp sin energiproduksjon. Vår kropp lagrer energi i kroppen som ca. 40 000 kcal fra fett og ca. 2000 kilokalorier via karbohydrater.  Vi nevnte at karbohydrater blir nevnt som en viktig «energimotor» i dagens skoler. Fra et funksjonelt perspektiv er dette merkelig siden karbohydrater ikke kan lagres i store mengder i vår kropp. En kan også stille spørsmål til at skolene ikke lærer elevene mer om hvordan vi best bruker våre fettlager. Kroppen kan faktisk bruke fett som energi , det er bare mer krevende å få det til. Kroppen kan bruke fett når det ikke finnes karbohydrater til stede. Desto mer karbohydrater vi har tilgjengelig, jo mer glukose brukes via “glukosemotoren”. Når vi bruker “glukosemotoren” skrur kroppen ned tilgangen til fettlagrene. Vi har ca 400-500 gram karbohydrater lagret i kroppen der 1 gram karbohydrater er 4 kcal. Det betyr at vi har ca 1600-2000 kcal i din “glukosemotor”, altså leveren. Hvert gram karbohydrater lagres også med 1-2 gram vann. En kropp med mye muskler har kapasitet til å lagre 50 prosent mer glykogen enn en vanlig utrent person. Det er fremdeles langt mindre kcal enn det du vanligvis har lagret i kroppen i form av fett.

 

Få tilgang til fettmotoren

Fett blir lagret i kroppen som triglyserider med 3 fettsyrer koblet til en glyserolmolekyl. Fett inneholder 9 kcal per gram og lagres uten vann. En tynn atlet vil ifølge forskning kunne bruke 20 ganger mer energi i sine fettlager om vi jevnfører med glykogenlagrene. En intensiv økt kan tømme våre glykogenlager på bare noen timer men har du tilgang til dine fettreserver kan du trene på fett fra fettlagrene i flere dager.

 

Under treningen bruker kroppen vanligvis karbohydrater fra glykogenlagrene og er avhengig av at leveren kan vedlikeholde et stabilt blodsukker. Kroppen skal gi glukose til både muskler og andre kroppsfunksjoner (spesielt nervesystemet og hjernen) . Ved et tomt glykogenlager «er det vanlig å møte veggen» hvis du ikke er i ketose. Dette fører til at du blir veldig sliten og får kraftige kramper i muskler. Noen maraton atleter «utsetter  denne veggen» med hjelp av forskjellige energidrikker. Men mange maraton atleter «vil møte veggen» fast at de egentlig har flere dager med energi lagret i fettlagrene. Disse kan både DU og atleten få tilgang til med hjelp av KETOSE i et ketogent kosthold.

 

Hva er et KETOSE?

Denne dietten fører til at kroppen havner i ketose der din lever produserer ketoner som drivstoff heller enn å forbrenne karbohydrater(glukose).  Når du er i ketose forbrenner din kropp raskere fett og gir et bra fokus på hjernen. (NB, kroppen bruker noen uker til å komme i ketose). Det er også supert for insulinresistens [10 ].

 

Øke din fettforbrenning med KETOSE

To studier viser at atleter på mindre karbohydrater forbrenner mer fett enn andre deltakere på karbohydrat kosthold. Gruppen med nesten ingen karbohydrater ( 1,75 gram protein/kg, 10 gram karbohydrat og 80 prosent fett)  utviklet ketose etter 4 uker. Det var en forandring i hvilken energi kroppen valgte å bruke i selve treningsøkten på deltakerne. Studien viste at ketose-gruppen hadde en fettforbrenning på gjennomsnitt 90 gram i timen mens den andre gruppen lå på 28 gram. Det var altså 3 ganger større i ketose-gruppen enn hos karbohydrat-gruppen. Altså er det mest effektive for din energiomsetting, å få tilgang til «fettmotoren» via et ketogent kosthold.

 

“If you’re not burning fat then you’ve missed the entire point.” Mark Sisson

 

Bli med på vårt «Seminar om et ketogent kosthold»  2 april med ernæringsterapeut Elisabeth Henriksson.

 

Elisabeth Henriksson

Ernæringsterapeut

 

Referanser:

8. Venables MCAchten J, Jeukendrup AE: Determinants of the variability in respiratory exchange ratio and during exercise in trained athletes. Am Johysiol Endocrinol Metab 2000 279(6): E1325-1334.

9. Phinney SD, Bistrian BR, Wolfe RR, Blackburn GL: The human metabolic response to chronic ketosis without caolric restriction: psysical and biochemical adaption. Metabolsim 1983, 32(8): 757-768