Trett og sliten men alle prøver er normale?

Kronisk tretthet eller slitenhet er en av de vanligste helseplagene i Norge og den vestlige verden. I en norsk befolkningsstudie rapporterte hele 11.4% om kronisk slitenhet eller tretthet. Av og til kan det finnes en enkel forklaring på symptomene, som jernmangel eller lavt stoffskifte, men oftere er årsaken til kronisk slitenhet sammensatt og ikke alltid synlig på rutinemessige blodprøver.

Kronisk stress, søvnmangel og det å alltid skulle være “på” er en av triggerne til kronisk slitenhet eller tretthet fordi kronisk stress påvirker fysiologiske prosesser, alt fra genuttrykk til sammensetningen av tarmens bakterieflora, integriteten av tarmslimhinnen, opptak av næringsstoffer, immunsystemets funksjon og reguleringen av nervesystemet og hormonsystemet. Det er ikke mulig å skille mellom psykisk/mentalt og kroppslig fordi alt henger sammen; nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet kommuniserer tett. Immunceller (lymfocytter) har for eksempel reseptorer for stresshormoner og nevrotransmittere som kortisol og adrenalin. Kommunikasjonen går imidlertid begge veier: dersom immunsystemet skaper en betennelse i kroppen vil også hjernen bli rammet (1). Det kan du merke som “brain fog” eller vansker med konsentrasjon og hukommelse og/eller nedstemthet/depresjon. Kronisk stress fører også til nedsatt blodsirkulasjon til tarmen som i sin tur fører til nedsatt produksjon av fordøyelsesenzymer, nedsatt opptak av næringsstoffer og nedsatt immunforsvar i tarmen. Du blir mer utsatt for infeksjoner, både i tarmsystemet og ellers i kroppen. Det er verdt å merke seg at hjernen er det organet i kroppen som har størst behov for næringsstoffer (bruker ca. 25% av kroppens energi) og som derfor først merker om du har underskudd på noe. Du får mindre å gå på og blir fortere stresset; en ond sirkel er i gang.

Fig. tekst: Mitokondrie

Stress er også vist å kunne skade mitokondriene – selve energifabrikkene i cellene våre (2). Nedsatt mitokondriefunksjon kan være en fellesnevner for tilstander som kjennetegnes ved kronisk slitenhet eller energiløshet og er en risikofaktor for en lang rekke sykdommer (3). Nedsatt energiproduksjon i cellene kan merkes ved at du får redusert utholdenhet ved aktivitet og at restitusjonstiden etter anstrengelse blir forlenget.

Stress kan altså være både en trigger for og en vedlikeholdende faktor for kronisk uhelse, men det er selvfølgelig mye annet som spiller inn. Arvelig disposisjon, infeksjoner, eksponering for giftstoffer i miljøet, dårlig kosthold, manglende fysisk aktivitet og svakt sosialt nettverk er risikofaktorer for kronisk sykdom eller uhelse. For eksempel vil både infeksjoner, miljøgifter (som løsemidler, Roundup (4) og tungmetaller) (3,5), toksiner fra muggsopp (6) eller en ubalansert tarmbakterieflora (dysbiose) (7), næringsmangler og fysisk inaktivitet svekke mitokondriefunksjonen og gjøre at du føler deg mer sliten. Motsatt vil stressreduksjon, passelig mengde fysisk aktivitet, riktig kosthold og god ernæringsstatus hjelpe til med å bedre mitokondriefunksjonen (8,9).

I funksjonellmedisinen prøver vi å finne grunnårsakene til symptomene og ikke bare utelukke alvorlig sykdom eller stille en sykdomsdiagnose. Vi går igjennom grundig sykehistorie, familiehistorie, kosthold, livsstil og aktuelle symptomer før vi gjør en vurdering av hvilke medisinske og funksjonellmedisinske analyser som kan si noe om mulige årsaker og vedlikeholdende faktorer for uhelse og hvilke tiltak som kan ventes å være til hjelp. En slik utredning går langt utover det som er mulig å få gjort på fastlegekontoret.

Eksempler på funksjonellmedisinske utredninger som kan være aktuelle er:

• Analyse av mineraler og tungmetaller i røde blodlegemer
• Analyse av fettsyresammensetning i cellemembraner
• IgG og IgA analyse av matproteiner (vurdere muligheten for matvareoverfølsomhet)
• IgG antistoff mot muggsopp (mål på eksponering)
• Løsemiddelpanel i blod (mål på eksponering)
• Analyse av sammensetningen av tarmens bakterieflora, opptak av næringsstoffer, eventuell betennelse og endret immunreaksjon i tarmen
• Pustetest for diagnose av SIBO (bakterieovervekst i tynntarmen – en vanlig årsak til irritabel tarm )
• Urinanalyse av en rekke metabolitter som sier noe om mitokondriefunksjonen, behov for vitaminer og antioksydanter, metyleringsprosesser, nevrotransmittere, avgiftningsevne, giftstoffer fra ugunstige mikroorganismer i tarmen m.m.
• Omfattende hormonanalyse med døgnvariasjon av kortisol (stressrespons), avgiftning av østrogen og androgener, søvnhormon m.m
• Gentester på genvarianter (SNP`s) som sier noe om hva du kan gjøre for å endre genuttrykk for å bedre din helse (epigenetikk), hvilke toksiner og miljøgifter du er spesielt sensitiv for og hva slags kosthold og hvilke næringsstoffer som er spesielt gunstig for deg.

Ved hjelp av en slik grundig utredning vil din funksjonellmedisinske lege eller behandler kunne gi råd om et tilpasset kosthold, anbefalte næringstilskudd, medisinske urter (eller sjeldnere medikamenter) som vil kunne være til hjelp for å få tilbake mer energi og vitalitet (10). En riktig balanse mellom aktivitet og hvile, nok søvn og mental trening for å takle stress (f. eks medisinsk yoga og mindfulness) er også en viktig del av denne helsereisen. Godt samarbeid med din behandler og god oppfølging underveis skaper gode forutsetninger for å lykkes.

Anna Kathrine Ljøgodt

MSc Nutr med, behandler i livstilsmedisin, MediYoga instruktør og coach ved stress og utbrendthet

Kontakt: [email protected]

Referanser:
1. Lancet Psychiatry 2015 Mar 2(3): 197-199 Pariante CM: Psychoneuroimmunology or Immunopsychiatry?
2. Neurochem Int. 2019;126: 210-217. Miranda Mendonca AP, Hoppe LY et al: Highly aggressive behavior induced by social stress is associated to reduced cytochrome C oxidase activity in brain mice cortex.
3. Redox Biol 2019 Apr;22:101165 . Chacko BK, Smith MR et al: Mitochondria in precision medicine, linkng bioenergetics and metabolomics in platelets. Redox Biol 2019 Apr;22:101165
4. Chemosphere 2005 Dec;61 (8): 115-22. Peixoto F: Comparative effects of the Roundup and glyphosate on mitochondrial oxidative phosphorylation
5.  Free Radi Biol Med. 2019 Feb 1;131: 209-217. Hu X, Chander JD et al: Low-dose cadmium disrupts mitochondrial citric acid cycle and lipid metabolism in mouse lung.
6. Toxicol Lett. 2018 Oct 1; 295:41-53. Deyu H, Luging C et al: Protective mechanism involving mitochondrial function and mitophagy against T-2 toxin induced toxicities in GH3 cells
7.  Sci Total Environ. 2019 May 1;663: 380-386. Guo J, Xing H et al: H2S inhalation induced energy metabolism disturbance is involved in LPS mediated hepatocyte apoptosis through mitochondrial pathway.
8. Free Radic Biol Med. 2013 Dec;65:1078-1089. Negrette-Guzman M, Huerta-Yepez S et al: Modulation of mitochondrial functions by the indirect antioxidant sulforaphane: a seemingly contradictory dual role and an integrative hypothesis.
9.  Biochim Biophys Acta Biomembr. 2017 Sep;1859 (9Pt B): 1704-1724. Nicolson GL, Ash ME: Membrane Lipid Replacement for chronic illnesses, aging and cancer using oral glycerol phospholipid formulatios with fructooligosaccharides to restore phospholipid function in cellular membranes, organelles, cells and tissues.
10. Int J Clin Exp Med 2013;6(1): 1-15. Myhill S, Booth NE, Mc Laren-Howard J; Targeting
mitochondrial dysfunction in the treatment of Mylagic Encephalomyelitis/Chronic
Fatigue Syndrome (ME/CFS) – a clinical audit