Bestill time
Ring oss
ØKT TARMPERMEABILITET (LEKK TARM) OG AUTOIMMUNITET
Fra å være et begrep innen alternativmedisinen er lekk tarm de siste årene blitt et høyaktuelt forskningsområde. Et søk på PubMed (database for vitenskapelige artikler) gir 14 966 treff på “intestinal permeability”.
Hva betyr så lekk tarm?
Innsiden av tarmen er kledd med et lag epitelceller som utgjør en barriere mellom tarmens hulrom og resten av kroppen. Denne barrieren skal effektivt sørge for at væske og næringsstoffer tas opp, men samtidig hindre de fleste store molekyler og bakterier i å passere over til blodet. En tarmslimhinne som ikke er frisk kan ha åpne spalter mellom epitelcellene som kan medføre at delvis ufordøyde matproteiner, giftstoffer og mikroorganismer kan trenge inn i tarmveggen – noe som kan trigge immunsystemet og utløse betennelsesreaksjoner.
TILSTANDER ASSOSIERT MED LEKK TARM/ØKT TARMPERMEABILITET
|
Allergi/eksem/astma Matvareintoleranse Irritabel tarm Malabsorpsjon Systemisk betennelse/inflammasjon Autoimmune sykdommer Fedme |
Diabetes type 2 Hjerte-karsykdom Kronisk nyresykdom Leversykdom Angst og depresjon Alzheimer Parkinson |
Underliggende årsaker?
Blant underliggende faktorer som disponerer for en lekk tarm er endringer i bakteriefloraen i tarmen (dysbiose), medikamentbruk (spesielt NSAID`s og antibiotika), kjemiske giftstoffer, ernæringsmangler, høyt forbruk av alkohol, kosthold med lite fiber og mye sukker og psykologisk stress [2,3].Passasjen av molekyler i spalten mellom tarmepitelcellene er regulert av et molekyl som heter zonulin. Zonulin får tarmepitelcellene til å trekke seg litt sammen slik at noe som kan beskrives som borrelåser mellom cellene, såkalte “tight junctions”, åpner seg. Åpning og lukking av tight junctions er nøye regulert av nervesignaler, hormoner, matinntak og signalstoffer fra immunceller [2]. Det er vist at glutenprotein (gliadin) øker frigjøringen av zonulin i tarmslimhinnen slik at tight junctions åpnes og tarmens permeabilitet øker. Dette har kanskje ikke så stor betydning for de fleste friske mennesker, men kan være av større betydning for de 30% av den vestlige befolkning som er genetisk disponert for økt zonulin- utskillelse og autoimmune sykdommer[4].
Autoimmune sykdommer
Autoimmune sykdommer er en fellesbetegnelse på sykdommer som forårsakes av at immunsystemet går til angrep på kroppens eget vev og skaper betennelse. Mer enn 80 forskjellige autoimmune sykdommer er kjent. Eksempler på slike sykdommer er cøliaki, Hashimotos thyroditt, diabetes type 1, Crohns sykdom, leddgikt og MS. Forekomsten av autoimmune sykdommer i befolkningen er raskt økende. Gener forklarer bare 10-40% av forekomsten av de autoimmune sykdommene og kan ikke forklare økningen i forekomst. Det er mye som tyder på at genetisk disposisjon, miljøfaktorer, dysbiose, lekk tarm og forstyrrelse i kommunikasjonen mellom tarm og hjerne spiller sammen i utviklingen av disse sykdommene. Å påvirke samspillet mellom disse faktorene, ved hjelp av kosthold og behandling for å redusere zonulin, er vist å kunne redusere symptomer, tilhele lekk tarm og danne grunnlag for en tilhelingsprosess [2]. Men det er ikke bare autoimmune sykdommer som kan trigges av eller forverres av økt tarmpermeabilitet. Lekk tarm antas også å spille en rolle for astma/allergi og eksem, irritabel tarm leversykdom, nyresykdom, fedme, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom [5,6]. Også nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson er forbundet med lekk tarm. Økt tarmpermeabilitet kan nemlig lede til økt lekkasje over blod-hjernebarrieren, noe som gjør at ulike giftstoffer og betennelsesfremmende molekyler i økende grad når hjernen [7]. Det er idag generelt akseptert at en velfungerende tarm bidrar til en sunn kommunikasjon mellom tarm og hjerne, god mental helse og et velfungerende nervesystem. Motsatt kan mentalt stress påvirke tarmen negativt og forstyrre tarmfloraen og tarmens barrierefunksjon [6,7]
AUTOIMMUNE SYKDOMMER
|
Psoriasis Diabetes type 1 Autoimmun thyroiditt (Hashimotos og Graves) Cøliaki Crohns sykdom
|
Ulcerøs colitt Revmatoid artritt SLE MS
|
Mikrobiom i tarmen
Tarmens bakterieflora er noe av det som har størst påvirkningskraft på tarmens permeabilitet eller gjennomtrengbarhet. Tarmen inneholder ca 1,5 kg bakterier, omtrent like mange tarmbakterier som vi har celler i kroppen vår, og mellom 1000 til 5000 forskjellige arter. Antall tarmbakterier øker på veien fra øvre del av tynntarmen til siste del av tykktarmen. Akutt kan sykdomsfremkallende bakterier direkte skade tarmen og gjøre den lekk. Mer kronisk kan forskyvning av balansen mellom de forskjellige bakterieartene i tarmen, eller oppvekst av ufarlige bakterier på feil sted (som ved SIBO- “small intestinal bacterial overgrowth”), påvirke immunsystemet på en slik måte at betennelse fremmes og tarmens permeabilitet øker.
Bakteriefloraen i tarmen vår påvirkes i stor grad av kosthold og kostholdet vårt har endret seg dramatisk bare de siste 70-80 år. Fra å spise et kosthold basert på rene råvarer og kortreiste, sesongbaserte matvarer har vi i dag tilgang til en overflod av matprodukter, hvorav mange er sterkt bearbeidet [3]. Inntak av raffinerte matvarer og fiberfattig, sukkerrik kost (og drikke) har dramatiske konsekvenser for tarmens mikroflora, som blir fattigere og mindre motstandsdyktig [7]. Konserveringsmidler i maten, som er ment å hemme bakterievekst i matprodukter, hemmer også veksten av gode bakterier i tarmen. Det samme gjelder sprøytemidler som glyfosat [5]. Flere dyrestudier har vist at syntetiske konsistensmidler og flere kunstige søtningsstoffer kan endre tarmfloraen i en retning som disponerer for betennelse [8]. Medikamenter som antibiotika, NSAIDs og syrehemmere, samt alkohol og tobakksrøyk endrer også tarmfloraen[3]. Og faktisk er det slik at mange bakteriearter i tarmen står i fare for å dø ut og flere har allerede gjort det. Forskere er dypt bekymret over denne utviklingen da et stort mangfold av tarmbakteriearter er viktig for god helse [5].
Hva kan vi så gjøre for å bedre bakteriefloraen og barrierefunksjonen i tarmen?
Et kosthold av rene råvarer, mye plantebasert, med minimalt sukkerinnhold og mest mulig økologisk er helt sentralt og det kan være nyttig å inkludere kjøttkraft og fermentert mat i kostholdet. Tilstrekkelig inntak av omega-3 fettsyrer eller fosfolipider, sink og vitamin A og D er viktig [7, 9] Spesifikke dietter som lav Fodmap eller SIBO-diett kan være indisert om dysbiose er påvist ved pustetest og/eller avføringsprøver [7]. Glutenfri diett kan være viktig for å tilhele tarmen. Om det i tillegg er funnet holdepunkter for immunologisk betinget matvareallergi eller intoleranse vil en individuelt tilpasset hypoallergen diett være indisert. Intervensjon med slike spesifikke dietter er i utgangspunktet midlertidig til tarmen er tilhelet, med mindre en allergi/intoleranse viser seg å være varig. Tilførsel av næringsstoffer som kan bidra til å reparere tarmslimhinnen kan være til hjelp, for eksempel glutamin og fosfolipider [6]. God veiledning av ernæringsterapeut eller ernæringskyndig lege er viktig før en går i gang med store endringer og underveis i prosessen.Behandling med spesifikke prebiotika eller probiotika kan være til hjelp, men bør vurderes individuelt da de også kan forverre symptomene hos enkelte [7,9]. Behandling med antimikrobielle urter kan være aktuelt ved påvist dysbiose [10]. Kortvarig behandling med lokalt virkende, ikke absorberbare antibiotika for alvorlige tilfeller av SIBO er forbeholdt legespesialister. Transplantasjon av avføring fra frisk donor er en behandling som er under utprøving på sykehus ved mange forskjellige sykdommer som kan knyttes til endret tarmflora og lekk tarm. [5,9]
Forebygging
Forebygging er alltid lettere enn behandling når en sykdomsprosess er kommet langt. Noe vi alle kan gjøre for å bidra til god tarmhelse er å tilstrebe en livsstil med balanse mellom arbeid og hvile, sørge for tilstrekkelig god søvn, ha gode mellommenneskelige relasjoner, spise sunn mat av rene råvarer og unngå unødig medikamentbruk.
På Nimo klinikken får du tatt en funksjonell avføringsprøve og pusteprøve for å sjekke din tarmbakteriebiota/mikrobiom. Lekktarm status ved avføringsprøve eller ved urinprøve. Kontakt oss gjerne for mer informasjon.
Anna Kathrine Ljøgodt MSc Nutr med.
Kontakt: [email protected]
Referanser:
-
https://nhi.no/forskning-og-intervju/lekk-tarm/?page=all
-
Smyth MC: Review article. Intestinal permeability and autoimmune diseases. BioscienceHorizons. Volume 10,2017. 10.1093/biohorizons/hzx015
-
Campbell AW: Review Article, Autoimmunity and the Gut. Autoimmune Diseases. Volume 2014, Article ID 152428, 12 pages. http://dx.doi.org/10.1155/2014/152428
-
Fasano A: Zonulin, regulation of tight junctions, and autoimmune diseases. Ann N Y Acad Sci. 2012 Jul;1258:25-33. doi: 10.1111/j.1749-6632.2012.06538.x. Review.
-
International Microbiota Conference, Oslo, 26.09.2019.
-
Bischoff SC; Giovanni B, Buurman W, Ockhuizen T; Schulzke JD, Serino M, Tilg H, Watson A, Wells JM: Intestinal Permeability – A New Target for Disease Prevention and Therapy, Medscape 2014.
-
Obrenovich MEM. Leaky Gut, Leaky Brain? Microorganisms. 2018 Oct 18;6(4). pii: E107. doi: 10.3390/microorganisms6040107.
-
Lindseth 1, Zinocker MK: Nye suksesskriterier for sunn mat. Norsk Tidsskift for ernæring. 4/2017.
-
Mu Q, Kirby J, Reilly CM and Luo XM (2017): Leaky Gut As a Danger Signal for Autoimmune Diseases. Frontiers of Immunology. May 2017|Volume 8|Article 5981Reviewpublished: 23 May 2017doi: 10.3389/fimmu.2017.
-
Ali Rezaie, Mark Pimente, Satish S: How to Test and Treat Small Intestinal Bacterial Overgrowth: an Evidence-Based Approach. Curr Gastroenterol Rep (2016) 18:8 DOI 10.1007/s11894-015-0482-9